Landbrukskomiteen i Chiles representanthus har tatt et avgjørende skritt ved å godkjenne generelt, med 10 stemmer for og 2 motForslaget, en sammenslåing av tre lovforslag som søker å regulere situasjonen for villhunder, har utløst intens debatt blant dyrerettighetsforkjempere og bygdesamfunn. Det vil tillate dødelig kontroll av disse hundene under visse omstendigheter, for eksempel for beskyttelse av husdyr eller dyreliv.
Avstemningen, som fikk bred politisk støtte, kom etter en lang debatt der kravene fra husdyrprodusenter, som hevder millionbeløp i tap på grunn av hundeangrep, ble stilt opp mot advarslene fra dyrerettighetsgrupper, som anser tiltaket som «grusomt og ineffektivt». Lovforslaget vil nå gå videre til hele representanthuset og deretter til Senatet, hvor en tilsvarende kontroversiell diskusjon er forventet.
En sammenslåing av initiativer med tverrpolitisk støtte
Det godkjente forslaget slår sammen bulletinene 16.962-01, 18.269-01 og 18.400-01, som tar for seg ulike aspekter ved problemet. Det første endrer jaktloven for å å etablere beskyttelse av dyreliv som en plikt for statenDet andre omfatter forebyggende og kontrolltiltak mot angrep fra hundeflokker som angriper husdyr Dette inkluderer muligheten for husdyreiere til å implementere fangstsystemer, etter å ha fremlagt en klage og bevis. Den tredje definerer juridisk sett villhunder som «skadelige dyr» og en «invasiv fremmed art».
Blant de mest kontroversielle punktene er unntaket fra straffansvar for dyremishandling når man handler i selvforsvar, for å forsvare en tredjepart eller for å forsvare husdyr mot et faktisk eller overhengende angrep. Artikkel 291 bis i straffeloven endres også for å tillate fangst, kontroll eller avhending av disse dyrene for å beskytte folkehelsen, menneskers sikkerhet, biologisk mangfold eller privat eiendom, forutsatt at slike tiltak utføres i samsvar med tekniske og sanitære protokoller.
Reaksjoner mot og argumenter fra forsvarerne
Avgjørelsen har skapt stor harme. Den uavhengige kongressmedlemmet Sebastián Videla, kjent for sin dyrerettighetsaktivisme, kalte det en «trist dag for alle dyr» og hevdet at «i stedet for å tillate jakt, må vi sterkt bekjempe forlatelse og mishandling av dyr». På samme måte uttalte kongressmedlemmet Sofía González, en av de to som stemte mot hverandre, at det er «svært trist hvordan denne voldslogikken utvikler seg som et middel for å løse konflikter».
Veterinærforeningen og flere universiteter har også uttrykt motstand. Veterinær Mario Méndez kritiserte forslaget for manglende teknisk støtte og for ikke å konsultere akademiske organer. I mellomtiden hevder tilhengere av tiltaket at villhunder representerer en en reell trussel mot husdyrhold og biologisk mangfoldog at det i landlige områder som Aconcagua-dalen allerede er registrert tap i millionklassen.
Et problem som ikke kjenner noen grenser
Problemet med villhunder er ikke unikt for Chile. I Spania har for eksempel Doñana nasjonalpark vært åsted for angrep på hjort av hundeflokker, noe som demonstreres av en video publisert av det andalusiske jaktforbundet. Den spanske dyrevelferdsloven har også blitt kritisert for å hindre kontrolltiltak. I begge land er forlatelse og uansvarlig eierskap roten til problemet, men de lovgivende løsningene er forskjellige.
Mens det chilenske lovforslaget nærmer seg godkjenning, forbereder dyrerettighetsorganisasjoner allerede en kampanje mot det. De hevder at jakt ikke løser det underliggende problemet, og at det er behov for tiltak som sterilisering, utdanning og eierskapskontroll. Debatten er langt fra over, men lover å intensiveres i de kommende månedene.
Med denne avstemningen plasserer Chile seg i forkant av et kontroversielt tiltak som andre land følger nøye med på. Balansen mellom dyreliv og dyrevelferd er fortsatt en utfordring uten et enkelt svar.